Å bygge en havn

Hvordan skaper man en sikker havn?

Det spørsmålet skal vi belyse nedenfor.

Velg riktig beliggenhet!

Ha respekt for naturkreftene! En kubikkmeter vann veier ett tonn. Vindlaster på en båt kan bli opp til flere hundre kg. Drivende is har en enorm kraft och tyngde. Det er lett å bare tenke på de solfylte dagene når barna bader og fisker krabber, men det finnes også høststormer og isflak på noen tonn. Er din havn utsatt for krapp vindsjø eller lang dønning? Krapp vindsjø kan vi gjøre noe med, men selv en supertanker ruller i lang dønning. Lang dønning leter sig rundt fjell och nes. Det ”sveller” sier de gamle fiskerne. En stolpe-vegg ser bra ut, men den stopper ikke bølger. Man krever en tett mur for å stoppe en bølgebevegelse. Vanndyp – tenk på at det langs vår kyst skiller ca 3-4m på middels-høy og middels-lavvann. Vannstandsvariasjonen varierer i fra plass til plass. Vær realist og legg tid på å studere plassen der du vil legge din havn, velg rett type brygge og en bra leverandør. Bestilleren har alltid ansvaret for plassens geografiske forutsetninger. Noe som innebærer at du som kunde har undersøkningsplikt av rådende bølge-, dyp-, bunnforhold-, vind- isforhold, mm. Leverandøren har ansvaret for at produktene klarer de egenskaper og krav han har lovet.Vær ærlig mot dig selv – er plassen bra? Har jag regnet med det verste senarioet. Kommer min båt til å ligge trygt ved full storm. Er forholdet pris – risiko rimelig? Et feil valg kan bli dyrt!

Et råd – undervurder ikke naturkreftene.

Forutsetninger som bør klareres ut

  • Vanndyp langs bryggen
  • Bunnforhold - Lere, Sand, Grus, Fjell,
  • Vindforhold – Beskyttet, Utsatt, Utsatt under visse forutstninger
  • Vannstandsvariasjon mellom høyste og laveste vannstand
  • Bølger – Strøklengde & dimensjonerende bølgehøyde
  • Strømforhold
  • Isforhold
  • Mulighet for etablering av et landfeste
  • Forankringsdybde
  • Ønsket fortøyning i bryggen -Y-bom, akterfeste, bøyer, long side
  • Båtstørrelse & antall
  • Brygge, – Type, bredde, lengde og fribordshøyde
  • Ønsket tilbehør
  • Lossemuligheter for kran – og lastebil
  • Skalert tegning / kart over området
  • Skisse på ønsket layout
  • Budsjett
  • Kommunale godkjenninger / grunneiertillatelser
  • Ønsket leveringstid.
  • Eventuelle miljøkrav
  • Leveransevillkår – f.eks. Norske Bryggeleverandørers Forening

Hva er fordelen med en flytebrygge?

Havet hever og senker seg. Når du fortøyer din båt kan du bruke faste fortøyningstau. Du behøver ikke å bry dig om høy og lavvann.

Bryggen ligger alltid like høyt over vannet, og det blir alltid like lett å komme ombord i båten.

Y-bommer er konstruert for å benyttes på flytebrygger. Fortøyningskreftene fordeles alltid rett. Benyttes Y-bommer på faste brygger, så må fortøyningen justeres ved høy og lavvann, ellers oppstår brytebelastninger på båt og bominnfestninger.

Når isen legger sig fryser stolper på fastbrygger fast. Selv på vinteren har vi høy og lavvann. Får vi en lang og kald periode med samme vannstand, så fryser isen godt fast rundt alle stolper. Når vannet så stiger eller synker, så følger stolpen med! Det blir skader på havnen. En flytbrygge følger med isen opp og ned.

En Y-bom som er montert på en fast brygge må tas opp om vinteren, ellers så brytes den istykker når flottøren har frosset fast i isen og vannet stiger eller synker. En flytbrygge med bommer følger med isen opp og ned som en enhet, og ingen spenninger oppstår.

Impregnerte bryggestolper lekker gifter til miljøet, uimpregnerte stolper ødelegges ofte av pålemark.

Hva er ulempen med en flytebrygge?

Forankringen må sjekkes, hvor ofte er avhengig av hvilken forankringstype man har valgt.

Velger man en for dårlig forankring, så kan bryggen dragge av og forankringen må da justeres.

Kan større båter legge til ved flytebrygger?

Ja, under forutsetning av at bryggen er rett forankret. F. eks. ved en mengde fergeleier har man en flytende brygge/rampe som tilkomstbrygge for å bedre av og påstigning.

Vind

Dimensjonerende vindlast baseres på middelvind. Som et referansetall kan nevnes at på østfoldkysten hadde stormen Gudrun i 2005 en middelvind på ca 24m/s och en kastevind på ca 36m/s.

Middelvind måles på +10m høyde i løpet av 10 minuter. Kastevinden er ofte mye høyere og måles under 30 sekunder. Det kan være verdifullt å studere de vanligste rådende vindretninger og vindstyrke i en vindrose.

Løfter som gis i storm glemmes bort i stille – Engelsk ordspråk

Vannstandsvariasjon

Vannstand varierer med været og beliggenhet. Man snakker om disse begrepene:

HHW = Høyeste historiske vannstad

MHW = Middelhøy vannstand

MW = Middel vannstand

MLW = Middellavvann vannstand

LLW = Laveste historiske vannstand

I Sjøfartsverket / Norges kartverk, finnes en sammenfattende beskrivelse av vannstand og landhevning. Her er det store lokale variasjoner.

Det er viktig å kontrollere slik at pontongene ikke kan slå i bunnen ved lavvann. I forbindelse med en storm så stiger ofte vannstanden, men det hender også at en storm med fralandsvind gir høye bølger kombinert med lav vannstand.

Fetch / Strøklenge / Blåselengde

Fetch / Strøklengde er avstnaden der vinden kan skape bølger. Vindgenerert bølgehøyde kan beregnes med avstanden til land, vanndypet og vindhastigheten. Kalkuleringen kan gjøres veldig avansert eller overslagsmessig.

Bølgen

En bølge definieres med L=lengde, H=høyde og T=frekvens.

Hs = signifikant bølgehøyde, en middelverdi av bølgehøyde på pontongens lovartside.

Ht = transmittert bølgehøyde på pontongens leside, dvs bølgehøyde etter demping.

Kriterier for ”Godt bølgeklima i en småbåthavn”

Bølgehøyden Ht i en småbåthavn bør ihht. AS 3962-2001 være: - Normalt: opp til ca 23cm. Under en kortere tidsperiode som f.eks. under en storm - ca 37cm, men kan overskrides 1 gang pr år. Hvert 50. år godtas at en storm gir ca 60cm bølgehøyde i havnen.

Ved 400m strøklengde, 5m dypt vann og en middelvind på 20m/s, så dannes det normalt ca 35cm høye bølger, dvs at en bølgedemper / bølgebryter bør overveies.

Ved lange bølgelengder / dønning kan selv veldig lav bølgehøyde være ubehaglig!

Hver plass er unik, og må studeres individuellt.

Når bølgen treffer bunn

Til havs er bølgelengdene lange og bølgene beveger sig med stor hastighet.

Refraksjon oppstår når bølgen kommer inn på grundt vann og bølgens orbital-bevegelse hindres når bølgen bremses mot bunn.

Bølgehøyden blir da høyere og bølgelengden blir kortere.

Refraksjon oppstår når vanndypet er mindre enn ½ bølgelengden.

Diffraksjon oppstår når bølger bøyer av rundt øyer og odder.

Diffraksjon gjør at bølger som ruller skrått inn mot en langgrunn strand bøyer av slik at bølgefronten til slutt kommer til å bevege seg vinkelrett mot stranden.

Refleksjon oppstår om bølgen stusser mot en reflekterende vegg. Bølgehøyden øker når to bølger møtes.

Lange bølgelengder oppstår på dypt vann og dempes med brede og dype pontonger f.eks SF400. Pontongbredden avgjør dempingsgraden.

Korte bølgelengder oppstår på 2-5m vanndyp. Demping blir da best med brede og 1m høye pontonger f.eks SF1040.

Pontongbredde er ekstra viktig her med tanke på pontongens egensvingning og bølge- dempingen.

Bølgetransmissjon og demping

Bølger angriper en bølgedemper / bølgebryter på forskjellige måter. De kan reflekteres eller transmitteres under en bølgedemper. En viss bølgeenergi kan også tas hånd om (energidissipasjon) av de ”forstyrrelser” som bølgedemperen gir i bølgebevegelsen. De parameterene som styrer og viser bølgedemperen / bølgebryterens effektivitet er først og fremst:

– B/L - Forholdet mellon pontongens bredde og bølgelengde er den viktigste faktoren.

– D - Vanndyp. Refraksjon eller ikke?

- Vinkelen på innkommende bølger

– Hs/Hp - Forholdet mellon bølgehøyde (Hs) og pontongens høyde (Hp)

- Hs/L – Bølgens bratthet

– Ht /Hs - Transmissjonskoeffisienten angir hvor mye bølgen dempes. Et mer nøye resultat krever model- eller feltforsøk.

Flytende bølgebrytere

Pontona har bygd flytende betongbrygger siden 1918. Lars Lindberg bygde sine første flytende styropor ( EPS ) fyldte bølgedempende pontonger i 1973. Disse pontongene var unike på to måter, pontongene var styropor fyldte til forskjell i fra tidigere luftfylte kassetpontonger. Pontongene hadde også vinger / skjørt som økte pontongens dyp, og skapte et turbulenskammer mellom vingene. Det var bakgrunnen til dagens moderne pontonger og flytende bølgedempere.

I 1996 gjorde SF Marina inngående tester av flytende bølgebrytere ved Hydrodynamisk Institutt i Barcelona. Våre beregningsmodeller for bølgedemping støtter seg på disse tester. SF Marina fortsetter arbeidet gjennom kontinuerlig utvikling og forskning. Leverte installasjoner i nordiske-, tropiske-, arktiske- og i orkan utsatte områder studeres. Erfaringer hentes og produktutvikling er resultatet.

Eksperimenter med ulike typer av flytende bølgedempere har pågått like lenge som sjøfarten. Man har eksperimentert med flytende vegger, brede partier med flytende dekk, tømmerlunner, rør, mm. Erfaringen er at bølger dempes på bredden og ikke på dypet, noe som går hånd i hånd med hydrodynamiske studier.

SF Marinas flytende bølgedempere beskytter idag framgangsrikt havner verden rundt. Bølger dempes gjennom bølgerefleksjon, turbulens, friksjon og pontongens bevegelse.

Flytende bølgebrytere har et arbeidsområde som er tilpasset til kyster. Bølgefrekvenser opp til 3-4 sekunder dempes godt. Er frekvensen lengre snakker vi om dønning / lang sjø, det håndteres best av faste konstruksjoner.

Flytende bølgedempere er tilpasset til lokale forhold. De har et spesifikt designet arbeidsområde.

Pontongene utsettes for store krefter og kraftopptagende konstruksjoner er nødvendig. Vi har valgt materiale og produksjonsmetoder som skal gi et best mulig produkt.

Koblingene mellom pontongene gir styring, men også bevegelsesmuligheter.

Forankringen er en viktig, men ofte en undervurdert del i en flytende bølgedempers funksjon, og store resultatgevinster kan gjøres her.

Riktig brukt er en flytende bølgebryter et fantastiskt produkt.

Stenmolo eller Pontong?

Vanndyp og bølgelengde er viktig ved valg av bølgedempningssystem.

En stenmolo er bra når man skal dempe bølger med veldig lange bølgelengder.

En fast stenmolo blir vesentlig dyrere med økende vanndyp. Er det dypt vann, så krever en stenmolo store mengder sten. Ved en normal rasvinkel, fast bunn og 10m vanndyp, så går det med ca 500 kbm sten per meter molo. Som et sammenligningstall kan man tenke seg at 100m stenmolo da medfører 50 000 kbm med store stener. Om en lastebil tar ca 6 kbm sten, så blir det drøyt 8.300 biler. Det er med andre ord mye sten.

En pontong har en meget bra bølgedempningsgrad på bølger med korte bølgelengder. En frekvens opp til 3,5 sekund = ca 15 m bølgelengde.

Opp til 75% av bølgehøyden kan da dempes.

Pontonger kan forankres på små og store dyp.

Pontongtyper som demper bølger

Alle helbetongpontonger demper bølger! Det finnes to hovedtyper;

Vanlig helbetongpontong

Pontong med vinger / skjørt – Disse skaper et turbulenskammer

Pontonger med samme lengde, bredde, høyde og vekt gir samme bølgedempning, uansett fabrikat! Ved valg av bølgedempere / bølgebytere, så skal man titte på: 
- forankringssystem 
- pontongens uppbygning og armering 
- koblingstype mellom pontongene

Pontongens bredde og lengde

Jo bredere pontong desto bedre bølgedempning.

Jo lengere vei bølgen har å passere gjennom pontongen, desto bedre blir dempningen. Det er en fordel om bølgen ikke treffer pontongen vinkelrett

Jo lengere bølgedemperens sammenlagte lengde er, desto større blir dempningen.

Flytende bølgedempere fungerer som filter for inngående bølger

Opp til 75% dempning kan oppnås ved bølgefrekvenser på opp til 3.5 sek. Om tiden mellom bølgetoppene er mer enn 4 sekunder så er det dønning. Ved lange bølgelengder, så inngår ofte også korte bølger i bølgebildet. En bølgedemper utsatt for dønning demper fortsatt de korte bølgene, men slipper igjennom dønningen.

Ved korte bølger / krapp vindsjø bør bølgehøyden Ht i en småbåthavn være:

- normalt: opp til ca 23cm

en kort tidsperiode som f.eks. en storm: ca 35cm

Ved 400m strøklengde, 5m dypt vann og middelvind på 20 m/s skapes ca 35cm høye bølger.

OBS! Ved lange bølgelengder / dønning, så kan selv veldig lav bølgehøyde være ubehaglig!

Fartøysgenererte bølger inneholder både korte og lange bølgelengder, som best dempes med brede og dype pontonger.

Fortøyning ved bølgedempere / bølgebrytere

Bølgedemperen er havnens mest utsatte pontong og den beveger sig.

Unngå derfor å permanent fortøye store båter ved en bølgedemper, da båt og pontong kan få ulike bevegelsesmønster og de dynamiske lastene kan bli store.

Samme sak gjelder for små båter som ikke er selvlensende med tanke på vannsprut.

Valg av pontongtype

Dype bølgebrytere

Helbetongpontonger for dempning av lange bølgelengder. Stor bredde gir stor dempning. Sammenkobbles med kraftige kobblinger, krever tung forankring. Bredde 3, 4, 5, 6m

Helbetongbrygger

For privat og kommersiell bruk, kan benyttes for lett bølgedempning. Tåler Y-bommer og isvinter. Kobles sammen etter ønske. Bredde: 2.4, 3, 4 og 5m. Lengde: 10, 12, 15, 20 og 25m.

Tre / Betongbrygger

Tredekk på styroporfyldte betongflottører. For privat eller kommersielt bruk i beskyttede områder. En tung og stødig brygge bygd for Y-bommer og isvintre. Bredde: 2.4m eller 3m. Bygges i kontinuerlig lengde uten skjøter i fra 7,5m og oppover med 4,5m intervaller. 7,5, 12,5,16,5, 21, 25,5, osv.

Manøvreringsplass mellom fortøyde båter

Fri manøvreringsplass = minimum 1,5 x største båtlengde mellom bommene / bryggene

Forankringssystemet

Jobben til forankringen er å holde de flytende pontongene på plass når de utsettes for vind, strøm, bølger, is og laster fra fortøyde båter, samt å avlaste koblingene mellom pontongene.

Bølgekrefter på pontongen kan vurderes gjennom å ta utgangspunkt i effekten av en fullstendig bølgerefleksjon. Bølger fordeler seg i virkligheten ujevnt langs med en lang konstruksjon, noe som reduserer den totale kraften.

Iskrefter av ulike slag kan også forekomme ved farleder og på andre steder der isen brytes opp i løpet av vinteren. Drivis kan akkumuleres og med vindens hjelp trykke på en konstruksjon. Ett isdekke som er fastfrosset (innspent) gir ved vannstandsvariasjoner store laster som er vanskelige å beregne.

Øvrige laster på forankringen er i første omgang i fra strøm og vannstandsvariasjoner, samt vind og bevegelseslaster i fra fortøyde båter.

En bølgedemper ligger ikke stille. De bevegelser som oppstår og ytre krefter som påvirker, bestemmer forankringssystemets egenskaper. En slakk forankring gir pontongen store bevegelser (avdrift), mens en stram forankring begrenser sterkt pontongens bevegelsesmulighet.

En stram forankring fås gjennom å spenne inn forankringen. En optimal oppspenning og ett tungt forankringssystem, gir minst forankringskraft og bevegelse. Bølgedempningen kan da forbedres med opp til 25%.

Vanligvis så skjer forankring med kjetting og anker.

Kjettingen skal være tung og ha en lengde på minst 3-4 ganger vanndypet, slik at drakraften ved ankeret blir tilnærmet horisontal, og slik at ankeret lettere graver seg ned i bunnen.

Kjettingen skal altså av sin egenvikt bukte ned så mye at den blir tilnærmet horisontal nærmest ankeret.

Ikke kryssing av kjetting for bølgedempere

Kryssing av kjetting for forankring gjøres bare i beskyttede områder.

Kjettingene på en bølgedemper bør ikke krysses under pontongen, da dette senker dempningsgraden og øker pontongens rulling og egensvingning.I beskyttet område, så kan kjettinger med fordel kryssforankres, noe som minsker påseilingsrisikoen.

Seaflex er et bra og rustfritt alternativt forankringssystem der forankringen gjøres med forspent polyesterline og et spesialfjær system.

Anker velges ut ifra hensynet til bunnens beskaffenhet for å oppnå en sikker forankring.

Om ankeret slipper / løftes opp i stedet for å grave seg ned i bunnen, så dragger anlegget.

Gjennom å legge ett par anker i serie eller parallelkobling, så kan motholdskraften forbedres.

Ankerets ”motholdskraft” er avhengig av ankerdesign, bunnforholdene og ankervekten. Best bunn er en hard lerebunn. En sand eller fjellbunn kan bli ”glatt” med dragging som følger. I løse og gassaktige bunner kan det være veldig vanskelige å få nødvendig motstand for ankerene.

For å kalkulere et ankers motholdskraft, så kreves det en geotekniskt prøve, noe som er kostbart. Normalt baseres derfor dimensjoneringen på erfaringsbaserte verdier for ”en normalbunn”. Ansvarsmessig så er det bestilleren som har ansvaret for bunnforholdene, og eventuelt fremskaffelse av geotekniske data for dimensjonering.

Et betonganker taper ca 40% av tørrvekten under vann.

Sjakler

Ved forankring av en flytende bølgebryter skal alltid sertifiserte sjakler benyttes. Ellers vet man ikke med sikkerhet hvilken last sjakelen tåler og hvilken type av jern den inneholder.

Klassingen er stemplet på sjakelen. Benyttes sertifisert sjakel med låsemutter og sikkerhetssplint, så minsker riskoen for havari.

Gjengepartiet mellom splint og bøyel er viktig å inspisere i forbindelse med service, da tæringen tar gjengene først.

Moringsline og Kjetting

Ved line og kjettingforankring settes en kortere kjetting nærmest pontongen for å tynge ned forankringen. Linen knytes så i kjettingen og i ankeret – slik at gnisningsslitasje ikke kan oppstå. Line og kjettingforankring bør unngås på bølgedempere.

Man kan tenke seg line og kjetting på mindre utsatte steder med stort vanndyp. Ankervekten må økes ved bruk av line og kjettingforankring, da forankringens draretning ikke blir parallell med bunnen pga minsket tyngde. En line løfter ankeret som da lettere dragger, mens en forankring med hel kjetting drar ned ankeret i bunnen.

Linen skal på værutsatte steder være av type Polyestersilke og 8-slått.

Polyetenline er direkte ubrukelig på bølgebrytere, da den tøyer seg for mye. Treslått line snurrer ved belastning, noe som 8-slått ikke gjør.

Line og kjettingforankring har den miljømessige fordelen at forankringen ikke berører bunnen.

Kobblingssystem

En bølgedemperkobling utsettes for store laster. OBS! Er kjettingene dårlig innspent, så blir lasten på pontongskjøtene meget stor. Det er forankringen som i første omgang skal ta opp lastene, ikke koblingene. En symetrisk innspenning er derfor viktig.

Fordel den totale koblingsdralasten gjennom å ha individuelle koblinger i hver skjøt. Lasten på koblingen relateres da til den aktuelle pontongskjøten, til forskjell i fra kontinuerlige wirer.

Individuelle koblinger er servicevennlige.

Om et wirebrudd mot formodning oppstår når en individuell kobling benyttes, så berøreres bare en pontongskjøt i stedet for alle pontonger.

Under meget utsatte forhold, på brede bølgedempere, så skal centrumskobling benyttes på annen hver til fjerde hver skjøt for å kunne ta opp torsjons-kreftene (vrimomentet) i en rekke med bølgedempende pontonger.

Gjennom å sette ”bridelrings” mellom pontongenes forankringsbøyler, så får man en hanefot som drar i sammen pontongene. Koblingslasten fordeles og sikkerheten blir dobbel.

Pontongens utstyrsmuligheter

Landganger

Vanlig bredde er 1,2m eller bredere.

Benytt 1st rekkverk for landganger på 6m eller lengere. På utsatte steder eller for ferge / persontrafikk. etc., bør rekkverk på begge sider benyttes.

Rekkverket bør tåle 35kg sidelast og være 90cm høyt.

Landgangen kan som ekstra tilbehør utstyres med flaps, for å skjule sprekken mellom kai og landgang og mellom landgang og pontong.

Glideplate kan vurderes benyttet under landgang på pontong, særlig når landgangen lander på treverk som på f. eks.en tre / betongbrygge.

Vinkelen bør være max 1:5. Illustrasjonen nedenfor viser vannstandsvariasjonen på østlandet. En kort landgang gir en bratt vinkel ved lavvann.

Landgangsfestet

Landfester kan gjøres i tre eller betong, og bør være så høy at landgangen ved MHW (middelhøyvann) ligger horisontalt.

Innfestningen bør være leddet / hengende for å unnvike brytekrefter.
 

Y - bommer

Det finnes to hovedtyper Y – bommer. RT - Enkeltrørsbommer i fortøyningsbom – eller i gangbar bom, samt Viking gangbare dobbeltrørsbommer.

Eldre Classic. RT – Y, enkeltrør. RT – GB, gangbar enkeltrør. Viking dobbeltrørsbom

En fortøyningsbom bør være kortere enn båten, optimalt er ca 20%. ( Maks 1,5 – 2m )

Alle fortøyningsliner skal festes i bommenes fortøyningsbøyler.

Moderne bommer har store skumfylte integrerte flottører, nylonopplagrede bryggefester, fortøyningsbøyler og valgfrie bryggefester som standard. Alt stål er varmgalvanisert.

Gangdekket i imprengert rillet furu.

Ripe / slaglister i PVC finnes til de fleste modeller.

Vinkelfeste / T-jernsfeste / Klemfeste / Skinnefeste / U-feste

Hvis bommer monteres kun på en side av bryggen, så må bomvekten kompenseres for at bryggen ikke skal bli skjevbelastet.

Bommer som monteras på en fast brygge må tas opp på vinterstid.

Båtplassbredde

Plassbredde angis normalt som CC målet mellom bommene.

Fri plassbredde er lysåpningsmålet mellom bommene.

Fri plassbredde ved bomfortøyning for båter er normalt følgende:

kortere enn 5m = båtbredde + 30cm

lengere enn 5m-10m = båtbredde + 50cm

I værutsatte havner bør plassbredden økes noe.

Påler og Akterbøyer

Om akterstolper eller akterbøyer benyttes, så er det behov for lengere plasser enn ved Y-bom.

Avstanden mellom bryggene må altså være større.

Fortøyningslast på kryssholt, fortøyningsringer og pullere.

En stor puller signaliserer at store båtar kan legge til, en liten puller….. ??

Hva er pulleren klassifisert for? 1-tonn, 3-tonn, 5-tonn?

Benytt gjennomgående bolt med mutter og store skiver ved innfestning hvis mulig, eller innstøpte gjengehylser i betongen.

Fortøyning i Y - bom

Ligger båten ved en flytebrygge i en havn som er værutsatt, så er det viktig at avstanden mellom bommene ikke er for liten.

Man bør ha ca 25 cm fenderplass mellom bommen og båten på hver side.

Bruk fendere for å beskytte båten.

Bommene bør være ca 20% kortere enn båten (1,5-2m), slik at akterfortøyningen får en bra vinkel.

Akterfortøyningene skal være hardt innspent.

En fortøyning forover, en fortøyning akterover! Akterenden skal være låst fast mellom bommene. Ingen bevegelse i båtens lengderetning.

Fortøyningen framme skal være litt løsere og holde fronten på plass sideveis.

Fronten på båten skal kunne røre seg lett upp og ned når sjøen ruller inn.

Benytt alltid gummi strekkavlastere på minimum frontfortøyningen for å motvirke rykk.

Båten skal flyte som en and på bølgene. Fronten skal kunne bevege seg opp og ned, og akterenden skal sitte fast.

Fortøy for storm uansett vær. Man vet aldri når det slår om.

Søyleavstand for El søyler

En forlengningskabel skal maks være 25m, noe som gir maksimalt 20m avstand til nærmeste elsøyle (maks 40m mellom søylene)

Elsikkerhet

Regelverket som styrer elinstallasjoner i fritidsbåthavner er NEK 400 – 7 - 709.

Sikkerhet og handikapptilpassning

– Avstand mellom redningsstasjoner og redningsstiger

En redningsstasjon bør finnes på hver bryggepir og ikke lengere enn med 75m avstand.

Redningsstiger/badestiger bør finnes på hver bryggeende, dessuten så bør det finnes en redningsstige på ca. hver 50. bryggemeter.

Stigen skal være tilkommelig i fra vannet og alltid være montert.

– Fargmerking av redningsutstyr

Merkingen skal sitte 2-3 m over utstyret og ha en gul fluoriserende farge.

Mobile og faste redningsstiger bør også være malt eller utstyrt med fluoriserende folie ( tape )

– Brannslokkningsutstyr

Håndapparat klasse N3, 6kg, skal finnes på minimum hver redningsstasjon, eller på hver 50. bryggemeter. Plassen skal merkes.

Pr. Idag finnes ingen krav om vannslokningsutstyr.

Ved brann i båt anbefales det å flytte båtene rundt den brennende båten i første omgang.

– Handikapptilpassning

Overganger mellom kaier, brygger, landganger og flytebrygger bør ha minimale nivåforskjeller og sprekker for å muliggjøre tilkomst med rullestol, rullator, m.m.

Helningsvinkler bør ikke overstige 1:12 på korte stigninger og og 1:20 på lange.

Vedlikehold

En bølgedemper / bølgebryter arbeider aktivt og i perioder under svært stor belastning.

Overflateinspeksjoner skal gjøres ofte og minimum etter hvert uvær.

Kontroller at pontongene ligger i rett posisjon, at forankringsstrekk er oppspent, at sjaklene er OK ,samt at landganger sitter som de skal.

Dykkerinspeksjoner gjøres med faste intervaller, minst hvert 3. år på bølgebrytere og hvert 5. år på andre installasjoner.

Under en slik inspeksjon så sjekker man at anker ikke har flyttet på seg, slitasje og tæring på bøyler, kjetting og sjakler.

Det største tæringsområdet finnes vanligvis i vannoverflaten som er syrerikest, samt at sollyset også får størst tilgang.

Jordfeil på elkabler og mineralrike bunnforhold kan også gi en stor tæringsgrad, iblant på en helt uventet måte.

Forankringsbrønner skal åpnes og kobblingar innspiseres.


Innfestningsbolter til trefendere skal kontrolleres og om nødvendig etterdras..

Skriv loggbok på utført arbeid, da er det lettere for alle å ha kontroll.